En ny, medlemseid kjede for norske fargehandlere er under etablering. Initiativet har arbeidsnavnet «Den nye kjeden» og skal kombinere styrken i et forpliktende fellesskap med friheten og handlekraften som kjennetegner selvstendige, lokalt eide virksomheter.
Kjeden skal bygge på et enkelt prinsipp: Medlemmene skal gå i samme retning der det er nødvendig, men der det kan gis frihet, skal medlemskapet åpne for muligheter fremfor å begrense dem.
Vi skal samarbeide om det som gjør oss sterkere, uten å ta fra den enkelte eier handlekraften, særpreget eller eierskapet til egen virksomhet. Målet er ikke å presse alle inn i samme form, men å bygge et fellesskap der selvstendige bedrifter kan lykkes sammen.
Noen driver én rendyrket fargehandel, mens andre har flere butikker, ulike forretningsområder, et betydelig antall ansatte og en sentral posisjon i sitt lokalsamfunn. Flere representerer viktige arbeidsplasser og lange handelstradisjoner i sine tettsteder.
Det betyr også at virksomhetene går inn i fellesskapet med ulike behov, ressurser og ambisjoner. Dette skal gjenspeiles i hvordan kjeden skal organiseres.
Det er lett å omtale alle som butikker, men bak hvert utsalgssted står det en virksomhet med sin egen historie, kompetanse, økonomi og rolle i lokalsamfunnet. Hos noen er det mann og kone som arbeider i bedriften, mens andre er blant de større private arbeidsgiverne på sitt hjemsted. Kjedens oppgave kan derfor ikke være å gjøre alle like. Vi skal utvikle løsninger som ivaretar forskjellene, samtidig som vi samler kreftene der fellesskapet gir størst verdi.
Sunnevåg Olsen har bred erfaring fra kjededrift og fargehandel. Han har blant annet bakgrunn fra Fargerike Norge, der han hadde ansvar for innkjøp og kategoriutvikling, teknologi og netthandel.
Jeg har arbeidet med mange forskjellige typer kjeder og kjenner både styrkene og utfordringene ved ulike styringsmodeller. Det særegne ved en medlemseid kjede er at man skal bruke tid og mye krefter på å forankre veivalgene. Når forankringen først er på plass, får man en betydelig gjennomføringskraft. Medlemmene forstår hvorfor beslutningene tas, og de har et reelt eierskap til retningen.
Den nye kjeden skal eies av medlemmene. Det innebærer at hver medlemsbedrift får reell innflytelse på kjedens utvikling og strategiske veivalg.
Åpenhet skal være et grunnleggende prinsipp. Medlemmene skal ha innsyn i hva kjeden gjør, hvordan fellesskapets midler brukes, og hvorfor beslutninger tas. Viktige veivalg skal diskuteres og forankres blant medlemmene før de gjennomføres.
Sunnevåg Olsen mener dette står i kontrast til sentralstyrte modeller, der avstanden mellom beslutningstakerne og virksomhetene kan bli stor.
I en filialstyrt eller sentralstyrt kjede kan beslutninger bli tatt av noen få personer på et kontor. Dersom kjedeledelsen da kommer i utakt med virksomhetene, blir det svært krevende å gjennomføre endringer. I vår modell blir meningsbrytningen reell og skjer før beslutningene tas. Min oppgave blir ikke å bestemme over medlemmene, men å samle dem, legge til rette for gode beslutningsprosesser og sørge for at det vi blir enige om, faktisk blir gjennomført.
Allerede før den formelle etableringen har virksomheter med en samlet årlig omsetning på rundt 200 millioner kroner besluttet at de ønsker å være med i «Den nye kjeden».
Sunnevåg Olsen tror den tidlige oppslutningen først og fremst skyldes tillit til hvordan kjeden skal eies og styres.
Jeg tror nøkkelen er at medlemmene får reell innflytelse over fellesskapet de skal være en del av. Samtidig må etableringen ses i lys av fortettingen og maktkonsentrasjonen som har funnet sted i bransjen de siste ti til femten årene. Mange lokale virksomheter ønsker et sterkt fellesskap, men de ønsker også å beholde innflytelsen over egen bedrift og over kjeden de er en del av.
Vi har ingen mål om å bli størst. Det er egentlig ganske uinteressant. Vi skal være best på å skape verdi for medlemmene våre og best på å gjøre dem relevante for kundene. Får vi til det, kommer veksten av seg selv.
For «Den nye kjeden» handler lokalt eierskap om mer enn navnet på fasaden.
Det handler om hvor beslutningene tas, hvor verdiene skapes og hvem som bærer ansvaret for ansatte, kunder og lokalsamfunn. Kjeden skal styrke disse virksomhetene, ikke svekke deres selvstendighet.
Fordi medlemsbedriftene har forskjellige utgangspunkt, skal kjeden tilby flere former for tilknytning. Medlemmer som ønsker å ta del i hele fellesskapet, vil benytte kjedens felles profil og løsninger. Aktører som ønsker å stå på egne ben når det gjelder navn og profilering, kan bli assosierte medlemmer og få tilgang til innkjøpsavtaler.
Mellom disse alternativene skal den enkelte medlemsbedrift kunne tilpasse sin tilknytning ved å velge tjenester som blant annet kassasystem, teknologi, netthandel, markedsføring og andre fellesfunksjoner.
Medlemmene skal ikke måtte velge mellom å stå helt alene eller å gi fra seg styringsretten. Vi ønsker å tilby et reelt alternativ mellom disse ytterpunktene. Medlemmene skal kunne velge den tilknytningen som passer deres virksomhet, samtidig som alle bidrar til og får nytte av et sterkere fellesskap.
Fleksibiliteten skal likevel ikke gå på bekostning av kjedens felles retning.
Frihet betyr ikke at fellesskapet skal være uforpliktende. På de områdene vi bestemmer oss for å samarbeide, må vi stå samlet og følge opp beslutningene vi har tatt. Forskjellen er at retningen skal være forankret hos dem som eier virksomhetene og kjenner markedene de opererer i.
Arbeidet med organisasjon, leverandørsamarbeid, teknologiske løsninger og en fremtidig felles profil er allerede i gang.
Vi skal ikke først bygge et ferdig konsept og deretter forsøke å selge det inn til potensielle aktører. Vi skal bygge kjeden sammen med de som skal eie og bruke den. Det vil kreve diskusjoner og tydelige prioriteringer, men det er nettopp gjennom denne forankringen vi legger grunnlaget for et sterkt og varig fellesskap.